søndag 9. juni 2013

UNNTAKSTILSTAND

Jeg har tidligere skrevet om det å være usikker på hvor personlig jeg skal være her på bloggen. Hvor mye skal man fortelle om familien og sine nærmeste? Når noe skjer med det som er aller mest dyrebart og viktig her i livet. Jeg klarer ikke å fortsette å blogge om interiør - som om ingenting har skjedd, når noe annet preger dagene mine og tankene mine. Selv om dette er mitt "fristed" fra mye av hverdagens kjas og mas, velger jeg å dele litt av livet når det berører meg som sterkest. 

Foto "Tears of nature" funnet via Weheartit
En uke i unntakstillstand er forbi hos oss. Minstemann var urolig natt til mandag, og våknet ekstremt trøtt og sliten. Vi tenkte det var på grunn av dårlig søvn, og fulgte han til barnehagen sammen med storesøster som vanlig. Jeg sa fra at han hadde sovet litt dårlig, så de visste hvorfor han var så trøtt, og regnet med det ville gå over etter hvert. Jeg dro på jobb, og fikk melding fra barnehagen om det var greit at han sov litt, han hadde nemlig duppet av i barnehagen. Det var greit, ettersom han hadde litt å ta igjen fra natten før. Litt over 11 ringte de meg, og fortalte at han hadde sovet en time, men at han nå hadde sovnet igjen, ved matbordet! Det er jo veldig uvanlig for en aktiv gutt på 3 år. Så jeg hentet han hjem, og bar han sovende ut i bilen. Hjemme orket han ikke stort, sov et par timer til, orket ikke gå, og når jeg bar han hadde han ikke en gang krefter til å holde hodet sitt selv, men hvilte det på skulderen min. Jeg slet med å få i han mat, han spiste ikke en gang opp isen han fikk tilbud om. Heldigvis var han flink til å drikke, så han fikk i seg noe næring. Lille gutten vår, bare satt eller lå i sofaen, snakket ekstremt lite, og orket så vidt å svare når vi spurte han om enkle ting som "vil du ha juice?" - kanskje han kunne nikke, men de fleste gangene måtte vi bare prøve å gi han for å se om han ville ha. 
Tirsdag startet likedan, så vi bestemte at vi måtte å sjekke hva dette kunne være for noe. Legen syns også at han var unormalt slapp, og undersøkelsen og  prøvene fra legekontoret var helt normale, så hun ville at vi skulle dra inn på sykehuset for en grundigere sjekk. Kort fortalt ble det innleggelse med urinprøve, blodprøver, røntgen og spinalpunksjon. Stakkars tapre gutten vår! Ikke lett for mamma- og pappahjertet og se han slik, med alt han måtte gjennomgå! "Jeg klarer ikke gå selv" sa han flere ganger, og "Jeg har lyst til å løpe, mamma, men jeg orker ikke". 
På sykehuset kunne de ikke se noe unormalt på noen av prøvene, noe som var spesielt i seg selv sa legene, for med så mange prøver burde de kunne se NOE som var unormalt, men det kunne de ikke finne. Så vi vet ennå ikke hva det skyldes! Litt skummelt.. Vi får flere prøvesvar på mandag, kanskje vi vet mer hva dette kom av da. Heldigvis er han mye bedre nå, i dag har han nesten vært den livlige gutten som vi er vant til. Selv om han blir sliten innimellom har han lekt mye, syklet og løpt rundt og vært mer pratsom og aktiv enn han har vært hele uken. Han har hatt litt ubehgag og smerter på grunn av prøven fra ryggen tror vi, og er fortsatt litt urolig i kroppen på kveldene, men vi håper han skal slippe det veldig snart! 
Takker på forhånd for forståelse for at jeg velger å dele dette. Nå satser vi på en bra søndag og en ennå bedre uke! 

18 kommentarer:

  1. Off... toffe dager for mammahjertet, jeg foeler med deg, det hoertes skummelt ut. Haaper han snart er frisk og rask igjen, og det ikke var noe alvorlig.

    SvarSlett
  2. Tenker på dere og krysser fingre og tær! <3

    SvarSlett
  3. Oj. Det hørtes veldig skummelt ut! Blir nesten litt redd. Håper det ikke er noe alvorlig, og at det går raskt over. Stakkars liten! Lykke til, og god bedring :)

    SvarSlett
  4. Uff så skummelt! Krysser fingrene for minstemannen din og håper han er "up and about" før du du aner det ♥

    SvarSlett
  5. Huff, håper gutten din blir frisk og rask igjen snart.
    Er han testet for flåttbitt?
    Han er sikkert det siden han tok så mange prøver, men bare et tips hvis ikke :)

    God bedring <3

    SvarSlett
  6. Mange gode tanker om god bedring til minstemann!!

    SvarSlett
  7. Huff, det er så vondt når barna våre ikke har det bra ♥
    Håper dere får svar, og at formen bare blir bedre og bedre...
    God bedring til lille:)

    SvarSlett
  8. Å huff, dette var ikke noe hyggelig! Stakkars gutt og stakkars mammahjertet. God bedring, og håper virkelig dere får noe svar. Skummelt det kjæreste man har blir så dårlig. Klem

    SvarSlett
  9. Uffameg! Dette var ikke noe moro å høre. Stakkars liten, og stakkars mamma- og pappahjertet. Godt å høre at han er bedre, men ikke noe moro at dere ikke finner ut av hva det er. Håper dere får noen flere svar i dagene som kommer.

    Jeg husker dagene etter 22. juli 2011. Hvordan det bare ikke gikk an å blogge om puter og tapet, selv om alle uansett vet at det bare er en ørliten del av livet. Noen ganger går det bare ikke an å late som ingenting. Takk for at du delte, og lykke til!

    Klem! :)

    SvarSlett
  10. Godt å høyre at guten er betre, håper at han snart er like frisk og rask som før. Varme tanker frå mari

    SvarSlett
  11. Stakkar liten, spinalpunksjon å greier. ikkje greit for nogen av dokke. Håpe at det går fremover nå og at det ikkje skjer igjen:)

    SvarSlett
  12. Huffa! Stakkars lille gutt :( Godt å høre han er bedre, og håper mammahjerte har det litt bedre også! Håper de finner ut av hva det var!
    Masse god bedring til lillegutt :)

    Hilsen Marie A

    SvarSlett
  13. Ååå, dette var vond lesing for eit hønemorhjarte. Håpar så inderleg at han er frisk og rask igjen snart, og at dei kan klare å finne ut av denne merkelege slappheita. Stakkar liten, håpar han ikkje vart redd av det heile sjølv..
    Eg synes det er kjempefint at du vel å dele denne erfaringa med oss, og håpar dei støttande kommentarane du får kan vere til litt hjelp og trøst.
    Gode, varme klemmar til deg og dine :)

    SvarSlett
  14. Sender varme tanker og håper på at dagene hans er bedre nå.

    SvarSlett
  15. For en fin måte du innleder på og jeg takker for at du vleger å dele :)
    Sender varme tanker deres vei... Og en varm klem så klart!
    Klem May Helen

    SvarSlett
  16. Hei Kikki!
    To sånne dager hadde vi med vår lille Sara også! For ca en måned siden. Vi klarte ikke å vekke henne ordentlig og hun sov hele dagen. Hun får mat i knapp på magen, så hun velger aldri når hun skal få mat selv. All maten vi puttet inn i henne kastet hun opp. Når hun var våken, var hun litt sutrete og ville bli holdt hele tida. Legene tok alle mulig prøver på Sara også, uten resultat. Til slutt sa legen at det kanskje kunne hende at hun hadde hatt en dårlig, slapp dag... De fant ikke ut av det. Men nå er hun 'frisk og rask', og vi tenker ikke mer på episoden. :)

    SvarSlett
  17. Omg, Kikki! I read this just now! I hope that everything is better ♥

    Stor klem,
    Vicky

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar - da blir jeg veldig glad! ♥ Hilsen Kikki