EN NERVEPIRRENDE REISE

I høstferien dro vi til Qatar! Vi hadde en deilig uke der, på besøk hos min bror og familien hans. Han bor og jobber der nede, som pilot i Qatar airways. Av den grunn får vi av og til rabatterte billetter, dersom der er ledig på flyet. Vi hadde planlagt å reise nedover på søndag ettermiddag, men når det nærmet seg avreise fikk vi oppdatering på at flyet var overbooket! Min bror tok dette med stor ro, ettersom han har erfaring med at det alltid er mange som ikke dukker opp. Flyet vi skulle ta hadde minus fire billetter til overs! Altså måtte 8 personer unngå å stille opp med billett i hånden for at vi skulle komme med. Siden Mia fortsatt sitter på fanget trengte vi fire ledige seter til oss 5. Vi hadde ikke overveldende store forventninger til at dette kom til å gå, og vi hadde planlagt retur og overnatting i påvente av neste fly dagen etter. 

Vi kom frem til damen i skranken i god tid for innsjekk. Dessverre måtte vi ganske fort snu, hun kunne ikke gi oss seter. "Kom tilbake om 15 minutter" sa damen. Vi satte oss tålmodig ned og ventet, og barna løp litt rundt. 15 minutter senere var vi på plass igjen, men også denne gangen var beskjeden negativ. Vi måtte vente ennå 15 minutter. Da var det bare å slå seg ned på benken langs veggen på nytt.



15 minutter senere var vi på plass igjen. De kunne fortsatt ikke bekrefte at vi fikk plass. Manageren for bakkemannskapet i flyselskapet ville snakket med oss - hva gjorde vi hvis vi bare fikk tre ledige billetter? Hva hvis bare to stk kunne reise? Vi måtte finne på en plan B hvis vi så at ikke alle kunne reise - dersom vi fikk vi billetter og boardingkort i hånden var det ikke tid til å tenke på dette, da handlet det bare om å LØPE for å rekke gaten før den stengte.

Mens vi tenkte på hvem som evt. skulle reise, fikk vi vite at det faktisk var nøyaktig 8 personer som ikke hadde dukket opp! Akkurat det vi trengte for å komme oss med! Spenningen steg betraktelig.. De merket baggasjen vår slik at denne var klar til å sendes dersom vi kom med.

Innsjekkingen skulle stenge kl 17. Klokken sneglet seg mot fem.. Vi stod ganske mutters alene, helt innerst i avgangshallen på Gardermoen, og fulgte med på folkemengden lengre bort, om det skulle komme noen løpende derfra for å rekke flyet som vi så gjerne ville bli med på. Kl ble 16:50. Det var ca 30 minutter til gaten stengte, vi skulle gjennom både sikkerhetssjekk og passkontroll med 3 barn og barnevogn. Vi var veldig spente og ganske nervøse! 16:53. Manageren printet ut boardingkortene våre, i tilfelle de resterende passasjerene ikke kom, men han kunne ikke overlevere de til oss ennå. Men vi ante virkelig håp! Han spurte om vi var klare til å løpe, dersom vi fikk klarsignal. De to eldste barne var veldig klare, Mia hadde vi satt i vognen, hun skjønte nok ikke så mye av hva som foregikk, men humøret var på topp.



Kl 17:00 fikk vi beskjeden - vi fikk være med på flyet! Da var det ingen tid å miste, vi måtte løpe alt vi kunne for å rekke frem til gaten. Vi unnskyldte oss som best vi kunne, og spurte pent i passkontrollen om vi kunne få komme foran i køen siden vi hadde det travelt. Folk var veldig snille og syns nok synd på oss travle trebarnsforeldre som var altfor sent ute til flyet - hehe. Vi kom frem til gaten og fikk boardet - hurra! Alle var strålende fornøyde, og barna veldig gira etter all løpingen! :D

Noe litt komisk oppi det hele, var at jeg hadde billett på business-class! En av fordelene med å ha en pilot-bror. Tidligere når vi har reist har jeg spurt om å bli "nedgradert" til økonomiklasse, men denne gangen var det helt fult! Det er ikke bare-bare å bytte billett med noen fra økonomiklasse, reglene er litt strenge på å oppgradere, så derfor ble jeg sittende alene i min store lenestol foran forhenget, mens mannen måtte klare seg i seks timer alene med tre barn. Jeg var så stresset første del av flyturen, og hadde veldig dårlig samvittighet for at jeg fikk fancy mat og luksusbehandling, mens de andre satt bak og hadde det trangt og litt mindre fancy.. Men etter å ha levert lapp bak til de på økonomi og sendt budbærer et par ganger bak forhenget, så måtte jeg rett og slett koble litt ut, og stole på at mannen klarte seg og at han fikk ta kontakt dersom det ble krise der bak. Turen gikk fint, det ble lite søvn på de bak forhenget, men vi kom oss velberget frem og fikk nyte nydelige varme dager - over 35 grader innimellom! Svømmebasseng og ørkensafari er to andre høydepunkt i ferien! Jeg får se om jeg deler flere bilder fra turen senere.

Her kan du se en liten snap-story av de nervepirrende minuttene:

En spennende, nervepirrende opplevelse, og business-class kan absolutt anbefales!  
PS: Vil du følge meg på Snap kan du søke på Kikkisplanet så finner du meg :)